Helse, kastering og avl

Sibirkatten er en helhetlig frisk rase, og det er ikke bare tilfeldigheter. Som en oppdretter av sibirkatt er det mye man må følge opp, dette gjelder generelt - men jeg tar for meg sibirkatten og de tingene vi i miljøet er obs på. Forskjellige raser har ulike ting, så det å sette seg inn i hver enkelt rase og dens potensielle utfordringer er et arbeid man ikke skal ta lett på.

NO*North Saga Odin på sin HCM og PKD sjekk som gikk helt fint

For å kunne avle friske katter kreves en hel del planlegging. Man må kunne være kritisk, kunne måtte ta triste avgjørelser som avliving og kanskje avstå fra å bruke avlsdyr til avl. Målet om å avle vekk genetiske sykdommer må samtidig måles mot den vanskelige balansen om å opprettholde en stor nok gene-pool til at andre lidelser og sykdommer ikke fremavles eller blir dominerende.

Åpenhet og samarbeid rundt for eksempel sykdom blir avgjørende for å få til en positiv utvikling, her er vi oppdrettere flinke i Norge med å dele både positive og negative begivenheter. Kattenes gemytt er også en vesentlig faktor og jeg er utrolig bevisst på hvilket lynne mine katter har samt de individene de skal parres med. Dårlig gemytt kan være arvelig men kan og skyldes dårlig/lite sosialisering.

For å bli en dyktig oppdretter er det mye mer å lære enn de fleste tror, læringskurven er bratt og fylt med ting man ikke tenker på i starten.

Oppdrettere har et ansvar for rasen og gode oppdrettere vil gå gjennom en hel del punkter før de gjennomfører en parring mellom to individer.

Innavsgrad

Jeg tar alltid å gjennomfører en testparring i pawpeds for å se hvor høy innavsgrad de potensielle foreldrene har, da en høy innavsgrad gir økte sjanser for genetiske sykdommer og andre negative konsekvenser som for eksempel:

Allergiske reaksjoner
Enkelte kreft typer
Nedsatt fertilitet
Små kull, med lav fødselsvekt og evt deformerte kattunger
epilepsi
lavere imunforsvar, som igjen kan føre til FIP

En høyere innavsgrad vil også påvirke utseende og vil kunne vike fra rasestandarden.

Jeg vil ha 0% innavl på 5 generasjoner og under 2% på 10 generasjoner.

Dette er absolutt ikke uoppnåelig med Gruppe 4 katter, men ved clean geneology individer i gruppe 1, 2 og potensielt 3 må man oppe på en høyere prosent, fortsatt 0% på 5 generasjoner men opp mot 5% på 10 generasjoner, dette da det er færre rene linjer å avle på og man samtidig ikke vil ha for mange foundations katter i ferskere generasjoner.

Eksempelvis har mine individer på 10 generasjoner:

Odin: 1,38
Yara: 0,876%
Nanna: 1,67%
Munin: 1,07%

Måne som er gruppe 3 har 3,25% på 10 generasjoner.

Jeg personlig tar HCM, PKD og DNA tester mine individer. Ved import vil flere tester tas men det har så langt ikke vært aktuelt.

Det er flere punkter under jeg vil gå kjapt gjennom:

Hypertrophic Cardiomyopathy forkortet til HCM

Den arvelige hjertesykdommen HCM er den alvorligste sykdommen som kan rammer noen sibirkatter, i likhet med alle andre raser og huskatter.
I Skandinavia har stort sett alle oppdrettere vært flinke til å ta regelmessige tester med ultralyd av avlsdyrene sine for HCM. På denne måten har vi klart å holde rasen som helhet frisk. Skal nevnes at Sibirkattens Venner er tilknyttet Helseprogrammet mot HCM, og vi oppdrettere er derfor oppfordret til å følge Helseprogrammet. Vi velger å være på forkant med denne sykdommen da dette er en alvorlig sykdom som ikke kan kureres - med riktig medisinering vil kunne dempe symptomene.

Du kan lese mer om sykdommen HCM og Helseprogrammet på SIV sin hjemmeside

Blodtype

I den senere tid har det blitt avdekket stadig flere sibirer som har blodtype B. Dette er i seg selv ikke en sykdom, men som vil føre til at kattungene vil dø rett etter fødsel dersom man uvitende parrer en hunn som har B med en hann som har A. Morens råmelk vil da rett og slett føre til at kattungene dør. Dette kan unngås ved å skille mor og barn de første 17 - 20 timene, noe som er vanskelig. I Sverige har Jordbruksvärket innført forbud mot avle på B mor og A far. Derfor er det viktig å teste for å unngå å doble to bærere av blodtype B, noe som igjen vil føre til økt andel katter med denne blodtypen På sikt kan man være med på å redusere antall bærere i populasjonen.

Man kan finne blodtype ved blodprøve eller DNA, men det er kun DNA test som avdekker om katten kun er bærer.

PKD-1

Polycystisk nyresykdom (PKD) er et godt dokumentert abnormitet i tamkatter.
Cystiske nyrer kan sporadisk oppstå i enhver populasjon av katter men hos persere har tilstanden vist seg å være arvelig som et dominant gen. Enhver rase som har perser i linjene bør teste for PKD-1. Man vet at det er blandet perser tidligere i noen SIB og NEM linjer, derfor er det aktuelt å teste kattene for å se om de kan bære denne sykdommen.

Katter som tester positiv på genet tas ut av avl uavhengig av andre kvaliteter.
Man kan også ta ultralyd for å avdekke andre sykdommer på nyrene, dette kan gjerne gjøre ifm. første HCMundersøkelse slik jeg gjør med mine individer.

Colorpoint restriction / CS

Dette genet kalles også maskegenet, og dobling av dette genet vil gi katten siammaske og blå øyne. Neva Maskerade (NEM) er søsterrasen til SIB og er en av de maskede rasene vi har. Genet har kommet inn i vår genpool ved at det er blandet inn Hellig Birma, Perser og Siameser/Balineser.

Det er mange sibirkatter som bærer CS-genet og derfor tester vi oppdrettere at våre avls individer slik at vi unngår å få et kull med en eller flere maskede sibirkatter (NEM). Igjen vil jeg påpeke at dette burde vært to forskjellige raser i mine øyne. Les mer om dette her.

Kastrering

Hvis du ikke har en katt som skal brukes i avl så bør den kastreres, jeg kastrerer alle mine individer som er ferdig i avl slik at de kan få en roligere tilværelse. Eneste kastraten jeg per dags dato har i oppdrettet er NO*Rubels Pote Elwin aka Trym da han er en uvurderlig rollemodell for de andre kattene ved nye opplevelser og god sosialisering.

Ukastrerte katter SKAL ikke ut, selv om hunnkatten går på p-piller vil en aggressiv hannkatt likevel kunne parre henne og hun blir drektig.

Da P-pillen bare unngår løp, men katten fortsatt kan bli drektig. Jeg bruker p-pillen kun unntaksvis hvis løpetid er veldig hyppig, men det er noe jeg ikke ønsker å bruke jevnlig. Da tar jeg heller hunnkatten ut av oppdrettet tidligere enn først tenkt enn å risikere helsen til katten da både p-pillen og hyppig løpetid øker risikoen for livmorbetennelse. Dette var tilfelle med Mynte da hun løp 2 uker etter fødsel og jevnlig hver 3 uke. Noe som blir et stressmoment for hele flokken, og da spesielt henne.

Det er utallige fordeler ved kastrering

Katten blir oftere roligere og kan bli enda mer kosete. Holder seg nærmere hjemmet og sykdommer med tanke på reproduksjon utelukkes.

Kastrering før fertil alder reduserer risikoen for jurkreft og livmorbetennelse med nesten 100% på hunnkatter, samt de har mindre sjanse for å bli overvektig.

For hannkatter reduseres risikoen for urinveislidelser, urinmarkering og adferdsproblemer tilknyttet fertile hannkatter.

Det vil være forskjellige anbefalinger på når kastrering skal skje, jeg kastrerer før levering så langt det lar seg gjøre - da er det avtalt med veterinær som er kyndig og har utstyr til dette. Hvis en kattunge ikke blir vurdert som klar for kastrering når det skal gjøres på kullet, tas det heller en del av kjøpesummen som depositum som blir tilbakebetalt ved kvittering fremvist fra veterinær om at det er utført på et senere tidspunkt men før 6 mnd. Jeg har opplevd at en kattunge jeg solgte til kos gikk inn i løpetid ved 5,5 mnd alder. Så dette er en helhetsvurdering jeg har tatt sammen med veterinær og tas på hvert enkelt individ. Mine kattungekull pleier å ligge tett opp mot 2 kg ved levering.